Les Sokneprest Unni sine påsketanker (2. Påskedag)


fra gudstjeneste 2. Påskedag på nett /facebook.

 

 Alle foto: Javier Berrocal Nathaly Albatrossfilms.

Preken - Gudstjeneste 2. påskedag 13.04.2020 (på nett og facebook) fra Aurskog kirke.

Tekst: Luk 24,13-35

13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14 og de snakket om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
    25 Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
    28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.

30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»

33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34 og disse sa:

«Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35 Så
fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

 

Sangen; Den glade vandrer kalles jeg for sorgløs går jeg på… passer dårlig på de to Emmaus-vandrer-disiplene vi hørte om i evangelieteksten …for de var alt annet enn glade eller sorgløse. De var motløse, fylt av sorg, forvirret, urolige og usikre…

Det hadde egentlig begynt så bra:
- deres læremester hadde på Palmesøndag blitt hyllet som konge da han red inn i Jerusalem.

- Skjærtorsdag hadde disse to – som nå var på vei fra Jerusalem til Emmaus – fått med seg at Jesus hadde spist påskemåltid sammen med de 12 disiplene …hans aller nærmeste venner.

- Men Langfredag hadde det store nederlaget kommet: Jesus ble tatt til fange og korsfestet …som en forbryter. - Nå var han død …trodde de.

De hadde også trodd at Jesus var Messias som folket venta på.
Han som skulle lede folket og fri dem fra fremmede makter – men så døde han i stedet!

I tillegg hadde noen kvinner …som hadde vært ute for å se til graven, forvirret dem med å fortelle at de fant ikke kroppen til Jesus i graven. De påstod til og med at de hadde møtt engler som sa: Jesus lever!

Så det er fullt forståelig at de to Emmaus-vandrerne følte seg motløse, fylt av sorg, forvirret, urolige og usikre …og de var ikke alene om å ha det slik, verken den gang eller i dag.

Alle Jesu venner …følte kaoset etter alt som hadde hendt den siste uka og det er ikke vanskelig å se for seg situasjonen i dagens prekentekst.

Jesu oppstandelse kan ikke bevises, men alle dem som fikk oppleve å møte Jesus etter oppstandelsen, er øyenvitner til at det faktisk skjedde: Kvinnene som gikk til graven, Peter og Johannes og de andre disiplene, disse to som var på vei til Emmaus og mange, mange flere.
Ja, den oppstandne Jesus viste seg faktisk for
mer enn 500 mennesker på en gang, skriver Paulus i 1. brev til korinterne, kap.15. Av dem lever de fleste, forteller han – m.a.o.: Det er bare å spørre dem!

Siden har vitnesbyrdet om at Jesus lever, blitt overlevert til stadig nye generasjoner. Og av den grunn har den kristne troen på oppstandelsen overlevd …helt frem til vår tid.

Jesu oppstandelse kan som sagt ikke bevises, likevel kan du og jeg være eller bli overbevist om at det skjedde.

Emmaus-vandrerne ble overbevist fordi de fikk møte Jesus etter hans oppstandelse. Mens de gikk på veien samtalte de med Jesus om hva de tenkte på. De lot ham åpne de hellige skriftene for dem og de delte bordfellesskapet med ham. Og da Jesus brøt brødet og ba takkebønnen, gjenkjente de ham.

Tiden vi har vært i de siste ukene, og som vi ikke vet hvor lenge skal vare, har gjort at vi kan kjenne på uro og bekymring. Etter en uke med fridager kommer en ukjent hverdag tilbake til oss i morgen, men fordi vi tror på en levende Frelser, kan vi sette vår lit til at våre liv og verden rundt oss er i hans hender.

Din og min vei gjennom livet går ikke fysisk sett til Emmaus, men også i dag er Jesus en medvandrer.

For noen er Jesus fremdeles en fremmed, men når vi lytter til ham gjennom Bibelens ord, når vi samtaler med Jesus om livet …enten livet er fylt av motløshet, sorg, forvirring, uro og usikkerhet …eller glede, kan vi, ved å være åpne for det, erfare at Jesus lever!

Oppstandelsesunderet er helt på tvers av hva vi kan forestille oss. Vår erfaring av hva som skjer når et menneske legges i en grav er annerledes – slik var det også for de som så underet med egne øyne. Men virkeligheten er ikke lenger slik de trodde.

Så er altså ikke oppstandelsen bare en hendelse i historien.
Det er et budskap også til oss om at virkeligheten for alle mennesker ble forandret da Jesus oppstod!

Etter Jesu oppstandelse er ikke død og grav det siste – Jesu oppstandelse betyr nytt liv og håp – for alle mennesker, også for deg og meg!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!

 

Sokneprest Unni Sveistrup.

 Alle foto: Javier Berrocal Nathaly Albatrossfilms.

Tilbake